Burgund- igjen

I dette blogginnlegget skriver Toralf Bølgen om Burgund

I år er det 30 år siden jeg reiste for første gang til Burgund. Vi kjørte Non-stop Oslo-Beaune, i en kamerats Fiat Uno, og brukte nøyaktig 29 timer. Vi hadde lest vinguiden til 80 tallets store vinskribent, Hugh Johnson, og han levnet ingen tvil. Burgund først, og så kommer "røkla".

Riktignok med unntak av Bordeaux, som eneste andre kandidat der oppe øverst i hierarkiet. Burgund har ikke vinslott som i Bordeaux. Bare en mengde vinmarker, med en rekke forskjellige eiere. En berømt vinmark heter Clos de Vougot. Her er det mer enn 60 eiere, og dermed et utall produsenter. . Ikke rart man kan bli forvirret?

Jeg husker jeg slet med geografien, alle kommunenavnene og landsbyene, og selve oppbyggingen av systemet.Hvordan kunne man komme under huden på dette lille, men så utrolig sammensatte vinområdet? Vi smakte mange viner, og jeg var alt annet enn imponert. I ettertid har jeg forstått at det var mye dårlige burgunderviner på markedet på 1980 tallet, og ikke visste vi hvilke produsenter og steder vi skulle oppsøke heller. Som turister fikk vi rett og slett ikke komme inn til de små kvalitetsprodusentene, og dessuten visste vi jo faktisk ikke hvem de var.

Utbyttet av turen var en bok om områdets viner og et kart med detaljerte beskrivelser av vinmarkene. Og selvfølgelig- mange gode restaurantbesøk i og rundt den fantastiske lille byen Beaune, selve hjertet i Burgund.

Noen år senere, da jeg hadde jeg lest meg opp på vinene i Burgund, og begynt med metodisk smaking, og dessuten begynt å delta i vinkelner-konkurranser, ble jeg invitert av en importør på tur til Beaune. I mellomtiden hadde jeg opparbeidet nok kunnskap til å sortere alle inntrykkene, og ble ganske enkelt frelst. I morgen reiser jeg igjen. For n'te gang!

Ingen andre vindistrikter kan by på det samme komplekse og sammensatte "lappeteppe " av mikroklima og "terroir " som Burgund. Vinene forandrer stil og karakter på noen hundre meters avstand, og noen ganger mindre enn det. Det finnes en mengde produsenter, mange av dem utrolig små. Ukjente produsenter kommer hele tiden frem som nye stjerner etter overtagelse av vinmarker arvet fra far eller bestefar. Burgund er et dynamisk eventyr som aldri slutter å overraske.

Og hvis man først lar seg overbevise, om at her ligger det skjulte skatter, så er det like godt å sette seg inn i det først som sist. Hvordan systemet er bygget opp. Hva navnene på etiketten betyr. Ellers kan det fort bli en endeløs rekke navn uten mening.

Fakta

Vindistriktet Burgund strekker seg i hovedtrekk i nord-sør retning mellom byene Dijon og Lyon øst i Frankrike. En strekning på ca. 20 mil, og inkludert i distriktet er også Beaujolais, som ligger helt syd, ikke langt nord for Lyon. I tillegg er Chablis regnet som en burgundervin, men ligger for seg selv litt lenger nord, langs hovedveien til Paris. Når man snakker om burgunderviner, mener man ofte et mer begrenset område nord og sør for byen Beaune. Det såkalte Cote d'Or, som igjen deles i to. Nord for Beaune heter det, Cote de Nuit, og sør for Beaune- Cote de Baune.

Så godt som alle viner fra Burgund nyter godt av å være i øvre sjikt av det franske vinhierarkiet. Alle har status som AOC Bourgogne. AOC står for Appellation d'Origine Cintrollée, og kan oversettes som kontrollert opphavsbetegnelse.

Hvis en produsent gir ut en vin med betegnelsen Bourgogne Blanc, kan vi være sikker på at vinen kommer fra Burgund og at den er hvit. Heller ikke så mye mer, bortsett fra at druetypen som brukes heter Chardonnay. Står det Bourgogne Rouge er druetypen Pinot Noir. Det er det sjelden det står noe om på etiketten. I Frankrike er det fortsatt stedets og jordens egenart som "trumfer " druetype. Disse vinene kan komme fra hvor som helst i hele Burgund. Druene kan kjøpes fra flere steder, og her må vi stole på at produsenten er av det seriøse slaget. Men selv på dette nivået kan man gjøre veldig gode kjøp. Nøkkelord: Gjør deg kjent med de gode produsentene. Internett er full av vinbeskrivelser og terningkast.

Neste hakk på kvalitetsstigen er kommunevinene. Her er det helt andre regler som gjelder, og geografisk vet vi nesten alt om hvor vinen kommer fra, bortsett fra akkurat hvilken vinmark druene er høstet fra. Jeg bruker her kommunen Gevrey Chambertin som eksempel.

Vinen kommer fra landsbyen (kommunen) Gevrey Chambertin i den nordlige delen av Burgund, som kalles Cote de Nuit. Vinen er alltid rød, da landsbyen ikke produserer hvitvin. Det finnes mange kommuner, så her er det gunstig å ha et kart når man leser seg opp. Berømte navn ligger på rekke og rad.

Enda et hakk opp på kvalitetsstigen er det hvis etiketten sier: Gevrey Chambertin 1. cru. Da vet vi at vinen kommer fra en av byens bedre vinmarker. 1. cru kan oversettes med førsteklasses. Her starter pris-spiralen virkelig å bukte seg oppover, men man kjenner det også på smaken. Mer finesse og enda mer konsentrert smak. Men det finnes et hakk til mot toppen. Grand Cru. Byen Gevrey har tatt opp i navnet sitt den beste vinmarken i området, Chambertin. En liten jordlapp ovenfor den lille byen, som gjennom hundrevis av år har hatt status som noe av det ypperste en vinmark kan produsere. Da står det Appellation Chambertin Controllée på etiketten. Bringer du med deg en slik flaske ut døra hos vinhandleren, har du brukt noen tusen kroner. Men kanskje har du blitt en opplevelse rikere?

God fornøyelse!